Hvordan sette et sparemål barnet faktisk holder seg til

"Sett deg et sparemål" er lettere sagt enn gjort. De fleste sparemål barn setter seg selv - "spare mer", "bli flinkere til å spare" - er glemt etter et par uker. Det er ikke barnet det er noe galt med. Det er målet.

Vage mål fungerer nesten aldri

Innen målsettingsforskning er dette et av de mest gjentatte funnene: konkrete, spesifikke mål gir langt sterkere innsats og utholdenhet enn vage mål som "gjør så godt du kan". Psykologene Edwin Locke og Gary Latham har dokumentert dette i tiår med studier innen det de kaller målsettingsteori - og prinsippet gjelder like mye et barns lommepenger som en voksens jobbmål. "Spar penger" gir hjernen ingenting å strekke seg etter. "500 kroner til de nye fotballskoene innen sommerferien" gir noe konkret å jobbe mot.

Øremerking gjør sparingen ekte

Den amerikanske økonomen Richard Thaler - som fikk Nobelprisen i økonomi i 2017 - har vist at folk som øremerker penger til et bestemt formål er langt flinkere til faktisk å nå målet, sammenlignet med å bare la alt ligge i én stor, udelt sum. Han kaller det mental budsjettering: hjernen behandler "pengene til fotballsko" annerledes enn "pengene mine generelt", selv om det bokstavelig talt er de samme kronene.

Tre konkrete grep

Satt sammen gir de to prinsippene en enkel oppskrift:

1. Sett en konkret ting, ikke bare et beløp - "fotballsko", ikke "500 kr".
2. Sett en tidsramme barnet faktisk kan fatte - uker, ikke "en gang i fremtiden".
3. Øremerk pengene synlig, så barnet ser at akkurat denne summen tilhører akkurat dette målet.

Det siste punktet er nettopp derfor sparemål i Sparehelten alltid viser en levende fremgangslinje mot en konkret sum - ikke bare et tall i en liste.